|
 Les om hvorfor forfatter Marianna Røise Kielland (23) plutselig ble forelska i Tyskland etter år med alkoholisert tysklærer som viste Dereck-episoder og drakk kaffe det lukta rart av.
"Jeg skulle nok egentlig blitt fotballspiller. Det var planen, men så ødela jeg knærne så det sang og lot hodet mitt gå til miljøvern. Jeg jobbet i Natur og Ungdom, men etter et år som ansatt der skjønte jeg at det jeg hadde mistenkt allerede første gang jeg leste forskning på klimaforandringene (da jeg var sånn 13), stemte. Nemlig: Det går faktisk adundas. Dette går ikke bra og - synd å si det - men et demonstrasjonstog i ny og ne, kan visst ikke stanse noe som helst. Det er et kjedelig faktum og jeg skjønt raskt at det ikke var noen annen mulighet for meg enn å prøve å tenke på noe annet. Så - jeg bestemte at hvis kjæresten min ville vi skulle reise til Berlin - så skulle ikke jeg stå i veien for det. Og jeg bestemte at i og med at kjæresten min ikke hadde penger, så kunne jeg dra i forveien. Der viste det seg at man bli fryktelig, fryktelig ensom hvis man bor på et loft og ikke kjenner noeog ikke kan tysk og i tillegg har halsbetennelse og har vansker med å få gått ut til lege og få kjøpt mat etc. Men på grunn av at alle synes så synd på meg, fikk jeg visse sosiale fordeler og jeg snek meg innpå tyskerne som hadde lånt meg loftet. Da fant jeg fant raskt ut at tyskere A: Kanskje er verdens vennligste folk. Og B: at man ikke kaster bort tiden hvis man prøver å finne ut litt av tysk historie og C: jeg fant ut at når jeg mislykte tysk på videregående så hadde nok det mer å gjøre med at samtlige tysklærere var alkoholikere, enn språket selv.(Jeg vet ikke om dette var en tilfeldighet, men de var det. Jeg hadde Tre stykker og de måtte på institusjon hele tiden. Vi satt og så litt på Dereck) Hvor var jeg? Jo. Så da det kom for dagen at kjæresten ikke aktet å komme etter, men derimot hadde funnet ut at det var best å slå opp, syntes jeg det var ganske dumt for jeg var fryktelig, fryktelig ensom. Men jeg ble og det er nok det beste jeg har gjort. For dette var, jeg tror februar 2001 og resten av året ble en opptur. Bla, bla. Jeg skrev grunnlaget til det som blei "Kjøttsøvn" som kom ut i 2004 og ble kjent med ganske så mange...tyskere. Så var jeg i norge noen år, men flytta tilbake i 2006 og der har jeg vært siden. Jeg har skrevet et skuespill som forhåpentligvis skal settes opp på Hedemark teater neste år og jeg strever som en liten satan med å bli ferdig med den andre boka mi. Handlinga der blir delvis lagt til Berlin. Og hva lurte du på,,, jo hvorfor jeg bor der: Jeg skriver mye bedre i Berlin og jeg er mer glad i Berlin som by enn Oslo og fordi det er billig, pluss jeg har som sagt en forkjærlighet for tyskere og tysk historie. Jeg er glad i tysk også særlig nå som jeg har lært meg å tulle på tysk. Man må ikke se for mye på Dereck. " Marianne ga ut boka "Kjøttsøvn" på Aschehoug i 2006. 
Marianne med nevøen Iver. Foto: M.R.Kielland. |
